Maskesting til besvær

Jeg har ofte lurt på når jeg skulle få behovet for å lære meg maskesting. Flere ganger tidligere har jeg hatt prosjekter jeg har måtte finne finurlige løsninger på og også egentlig skulle ha brukt maskesting. Det har ikke vært en hemmelighet for de rundt meg at jeg har hatt maskesting litt opp i halsen. Jeg har prøvd flere ganger, men har følt jeg ikke helt har mestret oppgaven. Jeg synes ikke stingene dekker ordentlig, og har slitt med balansen over for løst og for stramt sting.

I går kveld fikk jeg ånden over meg og tenkte at nå skulle den psykiske sperren over disse maskestingene rives ned en gang for alle!

Kjolen jeg nå holder på med er bunadsinspirert og jeg fant en bord med grønt og blomster jeg gjerne ville ha. For å slippe så mange farger av gangen, strikket jeg kun det grønne og tvinnet tråden noe som føltes som «tusen-millioner» ganger mellom feltene til blomstene på baksiden. Etter litt damping på formiddagen idag ble jeg faktisk ganske fornøyd.

 

 

Jeg fant ut at det ikke er noen fasit på hvordan man syr maskesting, prøving og feiling er tingen. Jeg fulgte masken fra midten og sydde hvert sting derifra og ut på hver side. Jeg følte det ga meg best resultat og etter dampingen synes jeg det var vanskelig å se forskjell på strikk og sting.

God søndag og god strikk!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.